Klippen Vedavågen praktiserer barnevelsignelse med forbønn og en markering av at foreldrene legger barna i Guds hender.

Barnevelsignelse har sitt utspring i at Jesus velsignet små barn og sa at de tilhørte Guds rike (Mark 10:13-16). Samtidig er det flott for oss som fellesskap å feire dette mirakelet med dere som familie. Vi inviterer barn og foreldre fram og ber om Guds beskyttelse og velsignelse for barna- og visdom og hjelp for foreldrene. 

Ønsker du/dere å ha barnevelsignelse på Klippen? Ta kontakt med oss!

Hvorfor?

Hvorfor skal jeg velge barnevelsignelse?

Les her hva Mirjam skriver, som sammen med sin mann Jon Arne (sakset fra nettet) vurderte hva som ville være rett å gjøre.

“La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til” (Matt 19,14)

«En kan hevde at Matt. 19,14 ikke beviser noe fordi det gjelder barn som er i stand til å komme til Jesus på egen hånd. Og at det dermed er snakk om barn som er i stand til å begå synder. Men parallellteksten i Luk. 18,15 er på gresk Proseferon de auto kai ta brefe, og det greske brephos {bref’-os} betyr “spedbarn”. ”De bar også spedbarna til Jesus…” (Luk. 18,15). Vi gikk inn på grunnteksten brephos {bref’-os} og spedbarn er den helt klart mest vanlige betydning til ordet, det brukes og om ufødte barn og babyer eller veldig små barn (King James velger for eksempel infants der). Da jo dette er barn som er helt ute av stand til selv å komme til Jesus eller til selv å foreta noen beslutning om å ta imot Jesus Kristus som sin personlige Herre, synes Jon Arne det blir vanskelig å nekte dåp til småbarn begrunnet ut fra at de ennå ikke er i stand til å foreta en bevisst viljesbeslutning. Jesus krevde ikke noen viljesbeslutning av disse barna. Han sa at det var nettopp slike som dem som kan komme til Ham og motta Guds rike. På den annen side fortelles det jo ikke at han døpte disse barna – det kan ha vært at han gjorde en velsignelseshandling slik man praktiserer med barnevelsignelse i pinsemenigheter.»

Barnevelsignelsen har sitt forbilde i Markus 10,13-16

Foreldrene bar de små barna til jesus for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Etter at Jesus hadde talt om ekteskapets viktighet, begynte foreldrene å bære barna sine til Mesteren. De hadde nok skjønt litt mer, nemlig at barna deres så tidlig som mulig trengte å få oppleve Jesu godhet og nærvær. Det skjønte ikke disiplene, som opptrådte avvisende. Men de ble satt på plass! Jesus tok smårolligene inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem. Også evangeliene etter Matteus og Lukas har med denne viktige hendelsen. Vi velsigner barnet i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Det at de bar barna til Jesus røpet også foreldrenes holdning. De ville at barnet deres skulle få lære hvem Jesus er. Et viktig valg på alle måter. Barnet skal opplæres i den kristne tro, det skal undervises og ivaretas på beste måte. I en verden der mange ulike interesser påkaller barnets oppmerksomhet.
Foreldre og øvrig familie vil i fellesskap slå ring om barnet. Be for det, veilede og være gode forbilder.
Det samme gjelder menigheten. Vi ønsker å ta vårt ansvar gjennom forbønn, omsorg og gode kristne tilbud til barnet i oppveksten. For Guds rike hører slike til.
Men barnevelsignelsen er også en takkens og gledens stund over et nytt skudd på familietreet. Vi trenger slike merkedager i livet. Vår takk går i første rekke til vår himmelske Far. «Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn fra ham.» Salme 127, 3.
Barna har en bred plass i Bibelen og naturligvis også i menigheten. Barna bygger opp familien, slekten, samfunnet, nasjonen.

I bunnen av barnevelsignelsen ligger det en utrolig kraft – og en sterk tro på at barnet er verdifullt for Gud. Barnet i seg selv, som spedbarn – er elsket av Gud. Vi tror ikke at om et spedbarn dør, uten å være døpt, så går det fortapt. Vi tror ikke at det er frelse i dåpen. Kun i troen på Jesus Kristus. Den lille i sin uskyldighet, må en dag ta sitt eget valg om å følge Jesus Kristus. Noen barn vil være modne til å ta en slik avgjørelse tidlig, andre igjen vil være modne på et senere tidspunkt.

Praktisk

På Klippen praktiserer vi flere ganger i året barnevelsignelse. Den som har barn som skal velsignes, tar ofte kontakt med pastoren, eller noen andre i lederskapet. Pastoren, eller en anne fra lederskapet, vil da, sammen med en person i menigheten som har et spesielt ansvar for barnevelsignelsene, ha et møte med foreldrene.

Dette møtet handler om å gjøre foreldrene trygge på hva som skal skje. En avtaler ofte tidspunkt, og barnevelsignelsene skjer ofte i forbindelse med formiddagsmøte på søndager. Da har familien i etterkant mulighet til å «feire» barnet og markere det som er skjedd sammen med familie og venner.